Krumsvik om skolen og den digitale læringsrevolusjonen

Aldri før har digital kompetanse hatt en så sentral rolle i et læreplanverk, skriver Krumsvik. Med innføringen av Kunnskapsløftet og nye læreplaner, har bruk av IKT fått økt status og blir sett på som en grunnleggende ferdighet på lik linje som det å kunne lese og skrive. Gode digitale ferdigheter er viktig for å delta i et samfunn hvor både hverdagsliv og arbeidsliv blir stadig mer preget av ny teknologi og digitalisering. Den teknologiske utviklingen påvirker også skolehverdagen, både for lærere og elever. Dette gjelder selve undervisningen, men også elevenes måte å jobbe på og hvordan læring oppstår. Bruk av digitale verktøy i det faglige arbeidet, og det å kunne nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i nye læringsressurser og medier blir veldig viktig. Læreren spiller altså en sentral rolle i utviklingen av barn og unges digitale ferdigheter.

I følge Krumsvik blir det tradisjonelle kunnskapssynet utfordra, vi får flere kunnskapsarenaer å forholde oss til og de uformelle læringsarenaene blir viktigere enn før. Ungdom er superbrukere på nett utenom skoletid. De navigerer, kommuniserer, chatter, skriver, produserer, diskuterer og debatterer, og deltar i stor grad på ulike uformelle læringsarenaer. De tilegner seg ny kunnskap og lærer bl.a å dele, utveklse erfaringer og å samarbeide med andre gjennom å bruke internett. Fordelen er altså at dagens unge i stor grad er digitalt kompetente. De såkalte "screenagers" har allerede knekt PC-koden og har utviklet sine tekniske IKT-ferdigheter siden barnehagen. Skolens og lærernes utfordring blir derfor å utnytte denne kompetansen og knytte det til de ulike fagene og det faglige arbeidet på en slik måte at læringsutbytte øker.

Jeg må innrømme at kap. om situert læring i nettverkssamfunnet ble i drøyeste laget for min del. Vet ikke om jeg skal skylde på alle fotnotene eller rett og slett et utilgjengelig fagspråk (i alle fall for meg som ikke er helt stø når det gjelder det sosiokulturelle perspektivet på læring). Ser absolutt behovet for å lese meg opp på de ulike pedagogiske teoriene! Situert læring vil altså si at man må se læringsaktiviteten i sammenheng med situasjonen aktiviteten inngår i, og at læring skjer i samspill med omgivelsene. Situert læring i en kontekst som gir mening øker ofte læringsutbytte. Dette er absolutt noe å ha i tankene når vi driver med brukeropplæring i biblioteket. Å drive opplæring i kildekritikk, søking og bibliotekbruk ved skolestart for alle elever har lite for seg når ikke elevene har aktuelle problemstillinger eller meningfulle oppgaver å knytte denne opplæringen til. Vi bør heller komme med små drypp ved behov, tilby opplæring i forkant av prosjekter og når elevene faktisk har bruk for det vi kan lære dem. Som jeg skrev i et tidligere innlegg;  informasjon eller opplæring "just in time" er bedre enn "just in case ". Men læring er også en sosial prosess, det å kunne lære av hverandre er viktig. Og bruk av biblioteket i undervisning og studier gir gode muligheter for samhandling elever i mellom, enten på samme trinn eller på tvers av trinn, og kan derfor være med å fremme læring.

Rapport om tilpasset opplæring

I forskningsrapporten om tilpasset opplæring henvises det flere ganger til PISA-undersøkelsene, og det står blant annet at "resultater fra PISA-undersøkelsene både fra 2000 og 2003 bekrefter en opplæring som ikke setter høye nok faglige krav, som mangler tydelig progresjon og faglig fordypning, kombinert med uro og sløsing med tid" (Kjærnsli et al. 2004).  PISA-rapporten På rett spor viser en positiv utvikling, og vi ser at norske elever presterer bedre i både lesing, matematikk og naturfag enn det de gjorde i 2006. Men resultatene fra PISA2009 viser også at norske elever har i mindre grad et positivt syn på utbytte av egen skolegang enn elever i andre land. Samtidig ser vi at uro og forstyrrelser i læringsmiljøet og manglende respekt for læreren forsatt er en utfordring i skolen. Samme tendens ser vi også i elevundersøkelsen når elevene beskriver sitt læringsmiljø.

Hvorfor er det så mye støy i norske klasserom? Hvorfor sliter mange elever med motivasjons- og disiplinproblemer? Kjeder de seg på skolen? Noen elever gjør nok dessverre det. Enkelte opplever lite mestring i skolehverdagen, og de ser ingen mening med det de driver med. Andre kjeder seg fordi de rett og slett får for lite utfordringer. Forskningen sier at læringstrykket er for lavt mange steder. Det stilles for lave krav til elevene og de mister motivasjon. Og kjedsomhet skaper ofte uro og forstyrrelser i timene. Tilpasset opplæring er derfor viktig for å øke faglig utbytte hos elevene. Både "svake " elever og elever som er sterke faglige sett bør få utfordringer som er tilpasset deres forutsetninger og behov.

Det er flere faktorer som spiller inn på elevenes læring. Det aller viktigste er selvsagt læreren, en faglig kompetent og trygg lærer, som ser elevene, stiller tydelige krav og evner å motivere dem i læringsarbeidet. Men for å hindre generell uro og bråk må læreren også være tydelig og sette klare grenser. Jeg har hatt mange interessante diskusjoner med kolleger om dette temaet de siste dagene, og klasseledelse er et ord som går igjen. T. Nordahl beskriver dette som "lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats". En annen definisjon hentet fra boka "Kvalitetsskolen" av Terje Ogden (2007) lyder slik:

”Effektiv ledelse er avhengig av at lærerne mestrer den vanskelige balansegangen mellom å vise omsorg og sette grenser, mellom å stimulere og stille krav og mellom å strukturere og gi frihet. Dyktige ledere er fleksible og endrer tilnærming i takt med situasjonene i elevgruppen.”

Dette er med andre ord ingen enkel jobb. Grensesetting, struktur og faste rammer er viktig, det skaper trygghet. Elevene trenger å vite hva som forventes av dem. Få, men tydelige og enkle regler som gjelder for hele skolen og som lett kan følges opp og håndheves (f. eks punktlighet, innleveringsfrister og når PC'n skal være av eller på) gjør jobben enklere for både lærer og elev. Fokuser og slå ned på det om er til hinder for læring. Heldigvis fins det mange dyktige lærere som mestrer denne balansegangen som Ogden beskriver, og der dette ikke er tilfelle, siterer jeg en god kollega: Det er skoleledelsens ansvar å holde fokus på god klasseledelse. Det er med andre ord en leders ansvar å hjelpe lærerne å bli gode og tydelige ledere for sine elever. Jeg fikk forresten et tips om en skole i Telemark (Croftholmen videregående skole) som visstnok har tatt støy-problemet på alvor og forsøker å snu den negative frafalls-trenden ved å sette fokus på et godt læringsmiljø for elevene og læreren som leder.

Ser du ikke hylla for bare bøker?



Charlottenlund vgs



Samlokalisering og flytting til nye lokaler er nært forestående, og jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av kassering om dagen. Dette er en gylden mulighet til å gå igjennom mediesamlingen og vurdere hvilke bøker som får bli med på flyttelasset, og hvilke titler som bør resirkuleres. Samlingsutvikling og kassering er en viktig del av jobben vår, men blir dessverre altfor ofte nedprioritert. Nå ser jeg frem til nytt bibliotek, lys og luft mellom hyllene og en vesentlig slankere bokstamme med aktuell og relevant litteratur. Og hvem vet- kanskje også høyere utlånstall...

Er det flere som syns det begynner å bli "trangt i hylla", la dere inspirere og ta en titt på kasseringsbloggen fra Buskerudgeriljaen.

Less i more - også i biblioteket!

Læreplanteori og praktisk bruk av IKT

Da er 2. samling vel gjennomført, og vi kan se tilbake på to inspirerende og lærerike dager med både praktisk og teoretisk tilnærming til lærestoffet. Vi fikk en god innføring i lærings- og læreplanteori. Læreplananalyse og læreplanarbeid er krevende arbeid, og både skoleledelsen og den enkelte lærer har ansvar for at dette arbeidet følges opp og gjennomføres på en god måte. Bibliotekar skal også gjennom sitt arbeid støtte/fremme skolens utdanningsmål  iht gjeldende læreplaner, så dette er et område det bare er å lese seg opp på.

IKT har fått langt større plass i LK06 enn i tidligere læreplaner. Bruk av IKT krever ofte spesielle måter å jobbe på, og vi fikk et lite innblikk i hvordan IKT kan brukes i undervisning på denne samlingen. Det var veldig nyttig. Det fins mange gode eksempler på hvordan elevene kan ta i bruk IKT i læringsarbeidet. Vi fikk også prøve oss på å bruke digitale verktøy som f.eks PhotoFiltre og Photostory. Artig!

Frem fra glemselen

Jeg har forsøkt å puste liv i gode minner som i mange år har vært bortgjemt i en støvete bokhylle. Jeg blar jo aldri i gamle fotoalbum lenger, så derfor var det litt morsomt å hente fram disse bildene som er tatt på en tur til New Zealand for 20 år siden. NZ kan skilte med flott natur og byr på mange fine opplevelser, og menneskene jeg møtte underveis, ja de får bli igjen i albumet.

Bildene ble først scannet, og deretter ble noen av dem behandlet og beskåret i PhotoFiltre. Så ble de flyttet litt fram og tilbake i Photostory og gitt noen få forklarende stedsanvisninger. Musikkvalget ble kanskje litt kjedelig, men jeg gjorde det enkelt og brukte bare en snutt jeg fant ferdig i programmet. Neste gang skal jeg sjekke ut noen av de nettstedene vi fikk tips om på sist samling. En ting er i alle fall sikkert - tiden flyr når man har det gøy, og det blir nok flere "produksjoner" etterhvert.

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Ringve har et godt tilbud innen mediefag. Dette har de også utnyttet på studiespesialisering ved å innføre medieprosjektet Image i norskfaget. I dette prosjektet får elevene god erfaring i å bruke ulike digitale verktøy, og de lærer å uttrykke seg på forskjellige måter gjennom å lage film, musikkvideo, animasjon eller reklameplakater.

Med innføringen av kunnskapsløftet og nye læreplaner i norsk fikk vi et utvidet tekstbegrep og større fokus på sammensatte tekster. Elevene skal for eksempel kunne " kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditative utrykksformer i framføringer og presentasjoner" når de er ferdig med Vg1.
Alle førsteklassene på studiespesialisering gjennomfører altså et større gruppearbeid/medieprosjekt  hvor de blant annet skal lage en digital fortelling. Elevene starter med å lese en rekke utvalgte noveller som de diskuterer, tolker og analyserer. Deretter må de velge en novelle som de skal bearbeide og presentere ved hjelp av Photostory. Elevene får litt opplæring i å bruke verktøyet, samt en del kriterier som de må forholde seg til ved oppstart. De får også en liten innføring i hva en digital fortelling er, framgangsmåten og de syv elementene i fortellingen.  Deretter jobber elevene med billedmanus, de lager storyboard, tar egne bilder, behandler disse og legger til lydeffekter. Til slutt skal alle presentere det ferdige produktet for resten av klassen. Hver enkelt elev må skrive logg hvor de reflekterer rundt selve fortellingen og i tillegg beskriver framgansgmåten og arbeidsprosessen. De må også kunne si noe om hvorfor de har valgt den aktuelle novellen, og gjøre greie for valg av bilder, musikk og lyd.

Denne type prosjekt fordrer at elevene vet litt om opphavsrett og åndverksloven. Om de ikke bruker egne bilder, må de vite hva de har lov til å bruke, hvor de kan finne "lovlige" bilder og hvordan andres verk skal krediteres. Dette ville vært en fin anledning til å bruke bibliotekarens kompetanse på område og snike inn litt brukeropplæring fra bibliotekets side. "Just in time-prinsippet" fungerer som regel bedre enn opplæring "Just in case" som dessverre ofte er tilfelle ved brukeropplæring.

Noen tanker om LK06, variasjon og skolebibliotek

Forskningsrapportene er interessant lesning, og gir oss et lite innblikk i de ulike utfordringene skolene står overfor ved implementering av nye reformer og læreplaner. Skolenettet.no har lagt ut veiledninger til Kunnskapsløftet som gir en fin oversikt over LK06, sier litt om hva som er nytt, hvordan de nye læreplanene er bygd opp og hvordan man kan jobbe lokalt med disse.

Kunnskapsløftet legger opp til stor grad av frihet for lærerne og den enkelte skole, og iflg. NF-rapport 3/2010 " På veg fra læreplan til klasserom" ligger det en klar intensjon om variasjon i arbeidsmåte og metode i den nye læreplanen. De fleste lærerne i undersøkelsen er veldig positive til dette. Samtidig er det interessant å lese at lærerne er ganske delt i sitt syn på hvorvidt den såkalte metodefriheten faktisk fører til mer variert undervisning. Noen føler at undervisningen blir mer lærerstyrt fordi de kan velge bort f. eks. tema- og prosjektarbeid, og mener det kan medføre mindre fokus på tverrfaglig samarbeid og "ansvar for egen læring".

Lærerens fagkunnskaper og formidlingsevne er viktig for elevers læring. Det samme er evnen til å motivere og se den enkelte elevs behov og forutsetninger. I den sammenheng kan man da kanskje si at variasjon er nødvendig for læring. Det å kombinere tradisjonell lærerstyrt undervisning med mer frie arbeidsmetoder er viktig for å nå alle. Siden vi har ulike forutsetninger for å lære, trenger noen elever i større grad en mer praktisk tilnærming til stoff, mer variert undervisning og nye arenaer å lære på, også utenfor klasserommet.

Skolebiblioteket bør være en slik arena. Ved å bruke skolebiblioteket som arena for læring får elevene flere måter å tilegne seg fagstoff på, og det gir lærerne en mulighet til å variere undervisning og arbeidsform. Bibliotekbruk kan være med å fremme grunnleggende ferdigheter som f. eks lesing og digital kompetanse, og bibliotekaren kan bidra til å utvikle elevenes informasjonsskompetanse ved å lære dem å søke i og vurdere ulike informasjonkilder. I ST har vi fortsatt en veg å gå når det gjelder å integrere bibliotekene i skolens pedagogiske virksomhet, men det jobbes med saken og fylkesbiblioteket, i samarbeid med skolebibliotekarer og representanter fra skolene, utarbeider nå en plan for bibliotekvirksomheten i de videregående skolene.