Rapport om tilpasset opplæring

I forskningsrapporten om tilpasset opplæring henvises det flere ganger til PISA-undersøkelsene, og det står blant annet at "resultater fra PISA-undersøkelsene både fra 2000 og 2003 bekrefter en opplæring som ikke setter høye nok faglige krav, som mangler tydelig progresjon og faglig fordypning, kombinert med uro og sløsing med tid" (Kjærnsli et al. 2004).  PISA-rapporten På rett spor viser en positiv utvikling, og vi ser at norske elever presterer bedre i både lesing, matematikk og naturfag enn det de gjorde i 2006. Men resultatene fra PISA2009 viser også at norske elever har i mindre grad et positivt syn på utbytte av egen skolegang enn elever i andre land. Samtidig ser vi at uro og forstyrrelser i læringsmiljøet og manglende respekt for læreren forsatt er en utfordring i skolen. Samme tendens ser vi også i elevundersøkelsen når elevene beskriver sitt læringsmiljø.

Hvorfor er det så mye støy i norske klasserom? Hvorfor sliter mange elever med motivasjons- og disiplinproblemer? Kjeder de seg på skolen? Noen elever gjør nok dessverre det. Enkelte opplever lite mestring i skolehverdagen, og de ser ingen mening med det de driver med. Andre kjeder seg fordi de rett og slett får for lite utfordringer. Forskningen sier at læringstrykket er for lavt mange steder. Det stilles for lave krav til elevene og de mister motivasjon. Og kjedsomhet skaper ofte uro og forstyrrelser i timene. Tilpasset opplæring er derfor viktig for å øke faglig utbytte hos elevene. Både "svake " elever og elever som er sterke faglige sett bør få utfordringer som er tilpasset deres forutsetninger og behov.

Det er flere faktorer som spiller inn på elevenes læring. Det aller viktigste er selvsagt læreren, en faglig kompetent og trygg lærer, som ser elevene, stiller tydelige krav og evner å motivere dem i læringsarbeidet. Men for å hindre generell uro og bråk må læreren også være tydelig og sette klare grenser. Jeg har hatt mange interessante diskusjoner med kolleger om dette temaet de siste dagene, og klasseledelse er et ord som går igjen. T. Nordahl beskriver dette som "lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats". En annen definisjon hentet fra boka "Kvalitetsskolen" av Terje Ogden (2007) lyder slik:

”Effektiv ledelse er avhengig av at lærerne mestrer den vanskelige balansegangen mellom å vise omsorg og sette grenser, mellom å stimulere og stille krav og mellom å strukturere og gi frihet. Dyktige ledere er fleksible og endrer tilnærming i takt med situasjonene i elevgruppen.”

Dette er med andre ord ingen enkel jobb. Grensesetting, struktur og faste rammer er viktig, det skaper trygghet. Elevene trenger å vite hva som forventes av dem. Få, men tydelige og enkle regler som gjelder for hele skolen og som lett kan følges opp og håndheves (f. eks punktlighet, innleveringsfrister og når PC'n skal være av eller på) gjør jobben enklere for både lærer og elev. Fokuser og slå ned på det om er til hinder for læring. Heldigvis fins det mange dyktige lærere som mestrer denne balansegangen som Ogden beskriver, og der dette ikke er tilfelle, siterer jeg en god kollega: Det er skoleledelsens ansvar å holde fokus på god klasseledelse. Det er med andre ord en leders ansvar å hjelpe lærerne å bli gode og tydelige ledere for sine elever. Jeg fikk forresten et tips om en skole i Telemark (Croftholmen videregående skole) som visstnok har tatt støy-problemet på alvor og forsøker å snu den negative frafalls-trenden ved å sette fokus på et godt læringsmiljø for elevene og læreren som leder.