onsdag 13. april 2011

Rapport om tilpasset opplæring

I forskningsrapporten om tilpasset opplæring henvises det flere ganger til PISA-undersøkelsene, og det står blant annet at "resultater fra PISA-undersøkelsene både fra 2000 og 2003 bekrefter en opplæring som ikke setter høye nok faglige krav, som mangler tydelig progresjon og faglig fordypning, kombinert med uro og sløsing med tid" (Kjærnsli et al. 2004).  PISA-rapporten På rett spor viser en positiv utvikling, og vi ser at norske elever presterer bedre i både lesing, matematikk og naturfag enn det de gjorde i 2006. Men resultatene fra PISA2009 viser også at norske elever har i mindre grad et positivt syn på utbytte av egen skolegang enn elever i andre land. Samtidig ser vi at uro og forstyrrelser i læringsmiljøet og manglende respekt for læreren forsatt er en utfordring i skolen. Samme tendens ser vi også i elevundersøkelsen når elevene beskriver sitt læringsmiljø.

Hvorfor er det så mye støy i norske klasserom? Hvorfor sliter mange elever med motivasjons- og disiplinproblemer? Kjeder de seg på skolen? Noen elever gjør nok dessverre det. Enkelte opplever lite mestring i skolehverdagen, og de ser ingen mening med det de driver med. Andre kjeder seg fordi de rett og slett får for lite utfordringer. Forskningen sier at læringstrykket er for lavt mange steder. Det stilles for lave krav til elevene og de mister motivasjon. Og kjedsomhet skaper ofte uro og forstyrrelser i timene. Tilpasset opplæring er derfor viktig for å øke faglig utbytte hos elevene. Både "svake " elever og elever som er sterke faglige sett bør få utfordringer som er tilpasset deres forutsetninger og behov.

Det er flere faktorer som spiller inn på elevenes læring. Det aller viktigste er selvsagt læreren, en faglig kompetent og trygg lærer, som ser elevene, stiller tydelige krav og evner å motivere dem i læringsarbeidet. Men for å hindre generell uro og bråk må læreren også være tydelig og sette klare grenser. Jeg har hatt mange interessante diskusjoner med kolleger om dette temaet de siste dagene, og klasseledelse er et ord som går igjen. T. Nordahl beskriver dette som "lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats". En annen definisjon hentet fra boka "Kvalitetsskolen" av Terje Ogden (2007) lyder slik:

”Effektiv ledelse er avhengig av at lærerne mestrer den vanskelige balansegangen mellom å vise omsorg og sette grenser, mellom å stimulere og stille krav og mellom å strukturere og gi frihet. Dyktige ledere er fleksible og endrer tilnærming i takt med situasjonene i elevgruppen.”

Dette er med andre ord ingen enkel jobb. Grensesetting, struktur og faste rammer er viktig, det skaper trygghet. Elevene trenger å vite hva som forventes av dem. Få, men tydelige og enkle regler som gjelder for hele skolen og som lett kan følges opp og håndheves (f. eks punktlighet, innleveringsfrister og når PC'n skal være av eller på) gjør jobben enklere for både lærer og elev. Fokuser og slå ned på det om er til hinder for læring. Heldigvis fins det mange dyktige lærere som mestrer denne balansegangen som Ogden beskriver, og der dette ikke er tilfelle, siterer jeg en god kollega: Det er skoleledelsens ansvar å holde fokus på god klasseledelse. Det er med andre ord en leders ansvar å hjelpe lærerne å bli gode og tydelige ledere for sine elever. Jeg fikk forresten et tips om en skole i Telemark (Croftholmen videregående skole) som visstnok har tatt støy-problemet på alvor og forsøker å snu den negative frafalls-trenden ved å sette fokus på et godt læringsmiljø for elevene og læreren som leder.

4 kommentarer:

  1. En av "mine" lærere sa en gang, som en kommentar til pisa-undersøkelsene, omtrent noe sånt som dette: Mange andre land har mye kortere obligatorisk skolegang enn det Norge har. Norge har et langdistanseløp, mange andre land satser spurt. Norge satser også på fullt 13-årig utdanningsløp for alle, uansett forutsetninger og motivasjon. I mange andre land er utdanning et knapphetsgode, reservert for de få med kombinasjonen gode evner og opphav med meget velmøblerte hjem.

    Jeg har ved flere anledninger hørt lærere som har kommentert den tydelige forskjellen mellom dagens vgs-klasser og klassene man hadde da det faktisk ikke fantes skoleplasser til alle, og videregående skole var for dem som i hvert fall hadde LITT lyst til å gå skole.

    I dag settes det kraftig fokus på at flest mulig skal gjennomføre videregående. Det virker ikke usannsynlig på meg at vi derfor må påregne en viss prosent av elever uten verken motivasjon eller evner til å få gode faglige resultater, læringstrykk eller ei.

    Så gjelder det å motivere disse elevene til å gjøre sitt aller aller beste, eller helst enda litt bedre ;)

    SvarSlett
  2. Veldig bra at du supplerer med den siste pisa-undersøkelsen.
    Du skriver meget godt om lærings-/klassemiljø og klasseledelse. De du viser til beskriver lærernes/skolens utfordring og ansvar aldeles utmerket, men hva gjør vi så? Store reformer eller kampanjer - enda flere ord? Kan vi begynne i det små, hver for oss og sammen? Hvordan bli litt flinkere på gi elevene utfordringer som de kan mestre?

    Magnhild:
    De fleste(?) lærere er heldigvis klar over at mange forhold er så forskjellige i de land som sammenlignes at verdien av sammenligning og ranking er tvilsom. Mange byråkrater og politikere uttaler seg ofte slik at de umulig kan ha skjønt "tegninga".
    Elstad og Sivesind kom i fjor med ei bok som forklarer det meste: "PISA - sannheten om skolen?".

    SvarSlett
  3. Magnhild:
    Jeg viste til PISA og elevundersøkelsen mest med tanke på å se utviklingen i Norge de siste åra. Jeg vet at vi ikke kan sammenligne oss med en rekke andre land pga av det studieforløpet vi har i Norge, og det blir heller ikke riktig å sammenligne skolen før og nå fordi det var en helt annen struktur enn i dag.

    Men jeg tror det er en del "generell støy" som ikke stammer fra f.eks ekstreme adferdsproblemer eller det at enkelte kjeder seg på grunn av for vanskelig eller for lett opplæring. Mye handler om vanlig folkeskikk og respekt for andre mennesker, som jo er et foreldreansvar og et godt skole-hjem samarbeid er viktig i denne sammenhengen. En lærer skal skape gode relasjoner til elevene, gjensidig respekt er viktig for å skape et godt miljø. Mange lærere er kanskje for ettergivende i sitt møte med enkelte elever. Barn og unge i dag er oppdratt til å forhandle, men en lærer kan ikke forhandle med 20-30 elever hver dag i hver eneste time. Frister må overholdes. Det er viktig lærdom, det er jo det som møter elevene i arbeidlivet. Et sted må man sette grensa og noen elever får da ikke vurdering. Jeg møter flere "privatister" et par år senere, topp motiverte og som irriterer seg fordi de ikke tok bedre vare på mulighetene sine da de gikk på skolen.

    Elever vil alltid prøve og se hvor langt de kan tøye grensene hos ulike lærere. Jeg har selv erfart dette i klassen til et av mine barn. En klasse, fire elevgrupper fordelt på fire lærere hvor da den ene gruppen tar helt over, og det går ut over klassens læringsmiljø. Ledelsen kunne valgt å overse det hele og la ting skure og gå til skoleåret var ferdig. Men heldigvis tok ledelsen affære, og gjorde en del nødvendige grep til det beste for enkeltelever, gruppa som helhet, alle lærerne og læringsmiljøet.

    Thomas:
    Hvor begynner vi? Sannelig om jeg vet! Men alle de store skiftene og reformene som skolen har vært preget av har jo ikke hjulpet.

    Tidene endrer seg, dagens unge opplever en helt annen virkelighet enn bare for noen år tilbake og dette må skolen ta innover seg. Vi må møte dem på deres egen hjemmebane, så kanskje mer pedagogisk bruk av IKT kan være en veg å gå?

    Men bruk av PC i undervisning kan også være en kilde til konflikt, og det krever derfor tydelige regler for når PC skal være slått av eller på. Ofte løses dette ved at elevene sperres ute. Jeg synes ikke det er noen god løsning, og som bibliotekar opplever jeg stadig elever som kommer hit for å jobbe, men som ikke har tilgang til nett fordi de er sperret. Torstein Salvesen spør i IKT-boka 2.0 om man ikke kan "demme opp for uønsket digital adferd gjennom god aktiv bruk av de digitale muligheter som finnes- gjennom pedagogisk bruk av web 2.0 verktøy. Kan man kanskje løse dette ved god klasseledelse - en klasseledelse som begynner helt oppe hos ledelsen..."

    SvarSlett
  4. I en kommentar hos Ragna skrev jeg:
    "En OECD-analytiker påpeker interessante forhold. "Lærere i Norge oppgir at de ikke klarer å møte elevene på deres behov, og det er landets største skoleutfordring". Faglig, IKT, sosialt/personlig?
    Disiplin, lærernes oppførsel, foreldreengasjement og et godt forhold mellom elev og lærer er de fire faktorer som er viktigst for gode resultater. Liten tvil om at læreren er viktig. Hvis lærerne ter seg stimulerende godt blir forholdet til elevene bra og disiplin unødvendig? God struktur på læringsaktivitetene er viktig sammen med positive forventninger til at elevene skal jobbe godt.

    Det er dette klassemiljøet du skriver om i din kommentar over. Dette omfatter selvfølgelig også bruk av pc: når, hvordan og til hva. Salvesens oppskrift er god og faktisk universell. Hvis gymlæreren gir hver elev en basketball må han sørge for at de bruker den fornuftig, med god instruksjon, interessante utfordringer og i samspill.

    SvarSlett